Rundt 1850 fattet stortinget en rekke vedtak som gjorde det lettere å drive handel.
det ble fritt for alle og drive som håndverker, både i byene og på landsbygda. Det var ikke lenger
nødvendig og være byborger for å kunne eie en butikk ute i distriktene, og alle som ønsket det,
kunne nå drive eget sagbruk. Denne handelspolitikken samsvarte med den økonomiske liberalismen
ellers i Europa, og stortinget fjernet verntoll som hadde beskyttet norske varer mot utenlandsk konkurranse.
Frihandel ble nøkkelen også for norske politikere.
I første halvdel av 1800 tallet økte verdenshandelen, noe norsk skipsfart dro fordel av, og etter 1850
opplevde den en gullalder. På 30 år steg tonnasjen til det femdobbelte, og i 1880 hadde bare Storbritania
og USA større handelsflåte enn Norge. Særlig viktig for norske redere var det at Storbritania opphevet navigasjonsakten
i 1849. Navigasjonsakten var en engelsk lov av 9. oktober 1651 som forbød innførsel av varer fra de engelske koloniene på andre enn engelske skip, og fra Europa på andre skip enn de som tilhørte den engelske flåten eller flåten i det landet der varen var produsert. Denne loven var rettet mot nederlendernes sterke stilling i den internasjonale skipsfarten, og det bidro til å redusere deres innflytelse kraftig.
Navigasjonsakten fremmet også utviklingen av skipsfart i Norge, med varer som trelast og fisk.Opphevelsen av denne loven ble regnet som en seier for prinsippet om fri handel over landegrenser.
H/B "Constitutionen" – Norges første dampskip –
hadde plass til 12 mannlige og fire kvinnelige passasjerer
på første klasse samt 16 passasjerer på andre klasse.
myndighetene var pådrivere for å gi landet bedre kommunikasjoner. På 50 år ble lengden av veinettet fordoblet. Dampskip kom i fast rute på de største innsjøene og langs Europa lengste kyst, norskekysten. i 1854 åpnet Norges første jernbane fra Kristiania til Eidsvoll, og det var sønnen til George Stephenson, Robert, som ledet byggearbeiderne.
det ble fritt for alle og drive som håndverker, både i byene og på landsbygda. Det var ikke lenger
nødvendig og være byborger for å kunne eie en butikk ute i distriktene, og alle som ønsket det,
kunne nå drive eget sagbruk. Denne handelspolitikken samsvarte med den økonomiske liberalismen
ellers i Europa, og stortinget fjernet verntoll som hadde beskyttet norske varer mot utenlandsk konkurranse.
Frihandel ble nøkkelen også for norske politikere.
I første halvdel av 1800 tallet økte verdenshandelen, noe norsk skipsfart dro fordel av, og etter 1850
opplevde den en gullalder. På 30 år steg tonnasjen til det femdobbelte, og i 1880 hadde bare Storbritania
og USA større handelsflåte enn Norge. Særlig viktig for norske redere var det at Storbritania opphevet navigasjonsakten
i 1849. Navigasjonsakten var en engelsk lov av 9. oktober 1651 som forbød innførsel av varer fra de engelske koloniene på andre enn engelske skip, og fra Europa på andre skip enn de som tilhørte den engelske flåten eller flåten i det landet der varen var produsert. Denne loven var rettet mot nederlendernes sterke stilling i den internasjonale skipsfarten, og det bidro til å redusere deres innflytelse kraftig.
Navigasjonsakten fremmet også utviklingen av skipsfart i Norge, med varer som trelast og fisk.Opphevelsen av denne loven ble regnet som en seier for prinsippet om fri handel over landegrenser.
H/B "Constitutionen" – Norges første dampskip –
hadde plass til 12 mannlige og fire kvinnelige passasjerer
på første klasse samt 16 passasjerer på andre klasse.
myndighetene var pådrivere for å gi landet bedre kommunikasjoner. På 50 år ble lengden av veinettet fordoblet. Dampskip kom i fast rute på de største innsjøene og langs Europa lengste kyst, norskekysten. i 1854 åpnet Norges første jernbane fra Kristiania til Eidsvoll, og det var sønnen til George Stephenson, Robert, som ledet byggearbeiderne.